Da var konserten I et tre over for denne gangen, og treet ble stående ensomt igjen. Men dog så vakkert! Vi var heldige med været og oppmøte blant publikum var over all forventning!
Vi gleder oss allerede til neste års tre-konsert, og håper å se deg der igjen! Samme tid, samme sted, samme tre!
Vabua, Kristiansand: Det store treet til høyre på bildet er det berømte “tre-konsert-treet”.Endelig kom Renate hjem igjen fra Statene etter å ha først vært i Spokane (Washingthon State) i 4 mnd og 1 uke i New Orleans! Det var ikke lite å gjøre og prate om med søstra i helga. Vi spilte med bandet i Oslo, gikk på café sammen og litt avslapning i denne solfylte hvitveis-engen ved Ski Kirke ble det tid til også 🙂
Gjenforening med tvillingsøsteren!
Da nærmer det seg 17. mai med stormskritt, bare to uker igjen! Men før det, må du gjerne tilfeldig eller ikke tilfeldig komme innom på Vabua (parken ved Lund Kirke) for å ta en pause fra luking i hagen og annet stress før den store dagen. Vi byr på en konsert, som ikke bare heter “I et tre”, men som faktisk er I ET TRE!
Som en oppføger fra fjorårets suksess, ønsker vi å skape en tradisjon med tre-konsert i det store treet på Lund den 16. mai, og ønsker deg velkommen kl 17:00.
Se også arrangementet på facebook:
https://www.facebook.com/events/976232985824737/
Following the art is the art
It’s all about communication
From the brush to the wall
From one mind to a heart
Following the music makes you dance
Listen, make a glance, take a chance
From the sounds around you
to inside, they move you
Who says that you cannot talk
in another language?
Who says you cannot walk
a way you have never walked before?
But do I have no other choice
If I loose my leg, or even my voice?
It’s all about communication, and
Following the art is the art
Renate Thauland
Thanks to my new friends by my side, Loree Harrell (artist from Portland) for the first sentence, and Stan Price from Seattle for overlooking my language.
ST #flydikt Budapest-Oslo
Hva ville livet vært uten musikk?
Som et sirkus uten klovner og akrobatikk?
For livet det er som en melodi
Som nynnes på stadig
Mens tiden flyr forbi
Sangen har en stødig, men pulserende takt
Glemmer du et vers
Kan du gå til refrengets makt
Og sitter du fast i fjell eller li
Det er ingen skam å snu, eller la akkorden forbli
Gjentakende toner
Er deilige tradisjoner
Her finnes det vaner av god og dårlig ånd
Ta nå livet litt rubato
Og ikke for staccato
Men ta i mot når jeg rekker deg min hånd
Jeg vil lede deg
På en duftende landevei
Vekk fra den durende motorvei
Og inn i naturens harmoniske moll
Der finnes intet våpen,
Ei heller skjold
Men etterpå får du velge din egen vei
Men langs veien har jeg plantet forglemmegei
Så du ikke skal glemme
De minnene du har
I ditt hjerte som du deler med din kjærlige far.
GENERØS
Hilser du på meg
Får du en klem tilbake
Tar du meg i hånda
Vil du meg ei forsake
Ser du meg i øynene
Blir du møtt med et smil
Spør du meg ydmykt
Kan du låne min bil
Er du generøs
Får du mye igjen
Den STØRSTE gleden
Er å GI, min venn!
Takk til min sidekamerat Ken-Roger for god samtale og refleksjon på flyturen!
Hilsen den andre søstera, som ikke er i USA.
S.T.
OSLO-BUDAPEST
29/03-2016
Tvilling nr. 1 har landet og kommet til rette i Spokane, Washington og har dermed tre #flydiktfra reisen. Her er det første!
#Flydikt no. X Oslo – New York 1. jan
Lydene skriker rundt oss,
hyler smeller,
– Eksplosjoner
Folk jubler, ler, skravler som en foss,
De sa det var verdt
– millioner
Så var det borte, på noen få,
– minutter
kledd i skjorte, tente de på,
i frostkulda
Jeg fatter det ikke, og vil aldri riktig forstå,
Det er ikke til å ta og føle på,
Ja, tenk på det, hvordan
Nyttårsaften ville vært å se!
